Skalldyrrittet 2016


Lørdag 6. august ble jeg hentet av Morten Arentz-Grastvedt og Annar Gaustad rundt kl. 09. Jeg syntes det var litt kjølig denne morgenen, men værmeldingen var god og skulle tilsi at det var mulig å kunne sykle i kort-kort, om enn med en super under trøya.

Vi ankom Mandal rundt kl. 10 så vi hadde god tid til å hente startnummer og gjøre oss klare til rittet. I Mandal var det sol og en god del varmere enn i Lillesand da vi kjørte, selv om det var en del vind – som vi skulle få kjenne på under rittet.

#skalldyrrittet Here we come… #blindleiack #trimtex #trend-trim #flak

A photo posted by Annar Gaustad (@officiallanternerouge) on

 

Morten startet i første pulje (under 2:10) mens jeg og Annart startet i pulje 2 (under 2:30). Det blir kjørt master fra idrettshallen og til Plantasjen før feltet ble sluppet løs opp Holumsveien. Som vanlig øker tempoet betrakelig når masterbilen slipper feltet, og denne gang ble farten fort økt til 45-50 km/t. I starten var feltet gangske uorganisert og etter kort tid var vi vitne til en del bilister som var utolmodige. Noen biler hadde stoppet opp på vestre side av veien siden det kom et sykkelfelt imot. Dette er jo flott og fint, men når det da kommer en strøm med andre bilister som kjører forbi de som har stoppet, da blir det stopp i feltet også.

Etter denne hendelsen ble det ekstra strekk i feltet, og jeg brukte en del krefter for å kommer meg fremover i feltet. Annar var jo foran meg i feltet, så jeg syklet meg opp til han. Rett etter dette ble det organisert en rulle i front, hvor både jeg og Annar var med. Bak rullen derimot var det lite organisering, og etter det jeg kunne se var det bare én linje bak rullen. Etter ca. en mil i rullen måtte jeg kaste inn kortet og slippe meg bak på halen av rullen, men jeg vet ikke om det var så mye bedre å ligge der da det var motvind oppover dalen.

Jeg tenkte det skulle bli godt å komme til Laudal og bakken i håp om at det skulle gå litt roligere opp bakken, men der tok jeg helt feil. Tempoet i bakken gikk ned i starten, men så var det noen foran som satte opp tempoet og feltet sprakk i fillebiter. Jeg kjørte det jeg kunne opp bakken og ség forbi Annar oppover bakken og vurderte å spurte opp til tetgruppen, men valgte  å la være da jeg låg godt over terskel allerede. Mot slutten av bakken ble jeg tatt igjen av flere personer, inkludert Annar. Dette medførte at vi ble en gruppe på 6 stykker på toppen av bakken, men to stykker drøye hundre meter foran. Da det var motvind over toppen også klarte vi ikke å ta igjen de to foran før vi kom til utforkjøringen. Jeg syntes de foran var litt pinglete i utforkjøringen og etter en forbikjøring både i innersving og yttersving og var plutselig først.

Etter dette tok jeg det rolig ned resten av bakken til rundkjøringen på Konsmo og litt ut på flaten for å samle feltet. Den taktikken fungerte ikke veldig bra da det kom en fyr i en voldsom fart forbi meg skrikende at «vi gir på for å prøve å ta igjen fronten». Det viste seg å være dødfødt. Jeg slapp etter ett drag i rullen da jeg fant ut at Anner ikke var med og slapp meg ned for å vente på ham. Det tok ikke lang tid før han tok meg igjen og kom med kommentaren om «kom igjen, vi prøver å ta dem igjen». Dette viste seg også å være dødfødt.

Vi syklet et godt stykke ut for kysten før vi tok igjen én fyr, men han klarte ikke henge på oss. Noen kilometer før vi kom til Vigeland ble vi tatt igjen av et lite felt på 4-5 mann. Da vi kom til rundkjøringen på Vigeland fikk vi medvind inn mot Mandal. Det var en mil igjen og jeg begynte for alvor å kjenne krampene bak i låret. Derfra og inn ble det en kamp mot å holde krampene i sjakk. Med tre km igjen var det en liten stigning på kanskje tre høydemeter, og da jeg reiste meg for å komme opp bakken var krampen der for fullt. Jeg måtte bare slutte å trø og få litt kontroll over krampen. Jeg prøvde å massere krampen ut av beina og klarte det bare noenlunde, men nok til at jeg klarte å henge med på halen av gruppen jeg var med. Det ble et slit med å prøve å holde følge med gruppen samtidig som jeg prøvde mitt beste for å  holde krampene i sjakk. Det klarte akkurat og klarte til og med å komme med en liten spurt bort Bankeveien og passerte Annar på oppløpet.

Det ble ny pers med et drøyt minutt.

skalldyrritttet_2016_resultat