IJsselmeer rundt!

Eller: «Hvordan er det egentlig å sykle 200 km i strekk med mot og sidevind»

Skrevet av Marcel Paauw

Video ligger her.

I en del år har jeg hatt ideen om å sykle rund Nederlands største forhenværende fjord og nå innsjø «IJsselmeer». Mest fordi jeg har noen i familien som har syklet denne runden mange ganger før (onkel og far) og de kunne fortelle om en fin tur med som oftest fine forholdt med sol og lite nedbør. Men det som alltid var et tema, var vinden. Hvilken retning, vindhastighet, valg av trasse med hensyn på vinden og hvor mye pauser m.m. Så da jeg luftet planene for noen år siden til Annar, var han tent med en gang. Dette kunne være gøy. Sykle på en helt flat strekning (300 km var noe langt da!!). Dette måtte vi kunne få til.

Jeg lagde en plan for turen og inviterte en del syklister med. Har hele tiden tenkt at dette måtte være en prøvetur med maks 2 biler (8 personer) for å se om det kunne være noe for en større gruppe i senere år. Så etter noen runder ble det til at vi planla lørdag 5. september som gjennomføringsdagen.
Som sagt som gjort. Det ble til slutt Kurt jr., Bjørn Ole, Annar og jeg som reiste i 2 biler ned til Nederland. Annar og jeg på torsdag, BO og Kurt på fredag med samlet retur søndag!

Turen til Nederland går med båt til Hirtshals (3 timer) og så en ca. 1000 km nedover på 4/6/8 felts-veier. Dette tar til vanlig (uten trafikkø) en 8-9 timer med pause. Vi brukte denne gangen 8.5 time fra Hirtshals ned til mitt barndomshjem.
Annar og jeg hadde da en hviledag på fredag hvor vi syklet en liten tur i nærområdet hvor jeg kommer ifra. Dette var også startpunktet for turen på lørdag.

Kurt og Bjørn Ole etter at de kastet ut navigerings-jøls midt på motorveien etter Bremen

Fredagskvelden kom Bjørn-Ole og Kurt noe senere en forventet pga. en navigasjonssvikt vest for Bremen i Tyskland fra Volkswagens eget navigasjonssystem. Derfor valgte vi på fredagskvelden å starte en time senere en planlagt på turen til lørdag så Kurt og BO skulle få en bedre natts søvn!
På selve tur-dagen ble frokosten inntatt hos foreldrene mine kl. 06.00. Flaskene fyllt og lommene stappet med mat. Været var nydelig, vindstille og klart på himmelen. På værradaren ble det i midlertidig meldt om regnbyger i løpet av dagen, men totalt ikke mer en 1-2 mm for hele dagen. Så vi var optimistiske og startet på turen kl. 07.15 fra Kraggenburg.

Det begynte ut fra ingenting å blåse opp til frisk bris da vi satt oss på sykkelsetet. Nordvest vind med 8-10 m/s. Det betydde mot- og side-vind for oss til å begynne med. Etter 8 km kom de første regndråpene, så da var det på med regnjakka. Vi syklet så 7-8 mil med sidevind opp mot kuling (10-15 m/s) med regnbyger som pisket sidelengs med så stor kraft at det begynte å gjøre vondt i ansiktet. Her syklet vi over en rett strekning på 3-4 mil med vinden fra samme vinkel i samme hastighet. Men, men, vikingers egen var det tommel opp hele veien og store smil når det trengtes!

Så langt unna at vi snudde…

Etter 8 mil sto faren min klar med en kopp kaffe og noe å bite i. Han hadde tilbudt seg å være følgebil hele runden og der og da trodde jeg at vi nesten ikke trengte ham. Mer om det senere.
Planlagt første stopp var etter 100 km ved en kafé i Durgerdam, med nydelig utsikt over «IJsselmeer». Men først måtte jeg bytte slange etter en punktering på østsiden av Amsterdam. Dette viste seg (heldigvis) å være vår første og siste punktering.
Nå hadde solen kommet frem og ved kafeen fikk vi tid til å tørke det fantastiske tøyet fra vår tøyleverandør Trimtex! Mens vi inntok en bra lunsj med egg, bacon og ost (en såkalt «utkaster») var solen såpass sterk at vi i løpet av 30 minutter hadde tørket det meste. Noen av oss byttet sokker og med en fylt mage fortsatte vi ruten. Vi var nå 1 time etter skjema. Neste stopp skulle være igjen om 100 km.

Klar for en «utkaster»

Men flott var det i Durgerdam!!

Vi hadde så vidt fått opp dampen før de første byggene begynte å piske på oss igjen. Vi hadde skjønt at i disse bygene var det såpass mye vann (1 mm liksom) at vi måtte ta på oss våre regnjakker igjen. Slik fortsatt det helt til halvveis (150 km) ved byen Hoorn. Der begynte det å klarne i været og vi følte at nå skulle vi ikke få regn igjen. Men 3 mil etter denne byen var det på an igjen med jakkene. 5 minutter med mye vann og deretter sol igjen. Slitsomt, men ikke ubehagelig fordi det aldri ble kaldt på kroppen.
Etter vår første stopp begynte også veien å være mindre ensformig. Vi hadde syklet mye rette strekninger, men nå kom vi igjennom fine gamle fiskerlandsbyer med trange gater, kanaler og mange turister, så Kurt og jeg hadde behov for den bjella vi hadde montert på forhånd. Kom igjennom byen Edam hvor Bjørn Ole måtte ta en bilde fra en ostebutikk fult med…… Goudaost!!

Oste-butikk i Edam, da må det jo være Edamer-ost, da? Eller er vi i Gouda?

Hæ? Er det så langt igjen??

Og litt mer bananer…

Nederlenderne er flinke til å vise veien…

Så fortsatte turen opp mot vår andre stopp, som var planlagt etter «Afsluitdijk», dammen på 32 km som skiller «IJsselmeer» fra Nordsjøen.

Vi hadde nå tapt så mye tid og brukt så mye krefter på motvindsykling at vi valgte å ta matpause i landsbyen på vestsiden av dammen, kalt «Den Oever». Her inntok vi en real burger med pommes frites, som smakte nydelig. Ifølge de lokale på restauranten skulle vi få vinden, som nå hadde kommet opp i 15 m/s, rett fra siden på dammen, men fordi vi syklet i le av dammen skulle vinden blåse over oss. Tror at mannen selv aldri har syklet dammen, fordi vinden blafret rund oss og det følte som motvind hele denne rette strekningen. Vinden sang i rekkverket som var bygd ved sluseanlegget og vi hadde et svare strev å holde oss rett på veien i noen tilfeller. Klokka var nå 17.30 og vi skjønte, med 115 km foran oss, at dette kunne bli sent (22.00).

Sikringskost! Hamburger med Pommes Frites

Faren min tilbød seg å kjøre hele runden med oss og spesielt siste delen som sikrings-bil. Han og vi hadde ikke tenkt dette på forhånd, men nå var denne hjelpen velkommen.

Etter dammen, som var en utfordring i seg selv, fikk vi full medvind gjennom hele fylket «Friesland» inn mot mål. Nydelig og endelig, etter 210 km, å få vind i ryggen. Helt fantastisk følelse å kunne sykle opp mot 35-40 km i timen uten å bruke mye kalorier denne gangen. Også her fine gamle landsbyer og byer som var verd et lengre besøk, men tiden begynte å renne fra oss her også. Derfor ble det lite pauser og desto mer sykling. Heldigvis viste det seg at regnet hadde tatt hvile for denne dagen (nesten da). Tror vi fikk et liten skyll de siste 100 km.

Nå kom for oss den største utfordringen og det var mørket. Vi hadde lys på syklene (LED) og bare Kurt kunne ha fullført alene, tror jeg. Den siste timen var det bekmørkt og faren min lyste opp veien med bilen bak oss. Uten ham hadde vi måtte legge inn håndkleet 1 time før mål, tror jeg.

Så kom vi inn til mål kl. 22.00. 11.42 timer på sykkel, 14.55 timer totalt. Avstand 300 km.

Vi (les jeg) hadde, sett i etterkant, bommet på noen ting.
Avgangstidspunkt, mengde med vind, mengde med regn, retning av runden. I etterkant skulle vi ha tatt runden i motsatt retning, så hadde vi hatt 80-100 km med motvind og resten side eller medvind. Alle trodde at vi skulle sykle fortere. Vi hadde til slutt en fart på 25,4 km/t. Vinden tok knekken på oss i forhold til farten her. God lærdom!!!

Alt med alt en artig tur, litt for lite tid og noe hektisk reise og gjennomføring. Men sikkert åpen for repetisjon. Da med noen små justeringer. For å nytte turen og få med seg den rike historien av denne delen av Nederland synes vi at det skulle være mer overkommelig med en overnatting halvveis ruten i byen Hoorn. Da er det mulig for mange, og du får med deg mange turistattraksjoner, det er mye å se i Nederland. Allikevel er det ikke noe i veien for å kjenne på vinden i dette flate landet. Strekninger er lange og rette og med 300 km fordelt på 2 dager kommer du til å kjenne dette også.